KOMMUNEVALGETS KVAL - KAN VI STOLE PÅ MAGEFØLELSEN?
Kommunevalget er like foran oss. I lunsjen diskuteres bompenger, asylpolitikk og sykehuskøer. Nyhetene flommer over med informasjon om partienes ståsted, politikernes feiltrinn og retoriske grep. På gata blir vi stoppet av partimedlemmer som iherdig forsøker å få vår stemme. Noen har allerede bestemt seg for hva de skal velge 9.september, mens mange fremdeles er usikre. Ifølge valgforsker Svein Tore Marthinsen vil de færreste av oss stemme ut fra dyptgående studier av partiprogrammene. Altså vil det kommende kommunevalget avgjøres av din og min magefølelse, men er magefølelsen vår til å stole på?
Sammenlignet med noen av de største demokratiene i verden har vi i Norge ganske mange partier å velge mellom. Dette er noe de fleste av oss setter pris på. Men flere valgalternativer gjør også at hjernen får mer informasjon å jobbe med. Vi er bare et kjapt Google søk unna store mengder informasjon om de ulike partiene, og hva de står for. Spørsmålet er hvorfor vi i så liten grad baserer valget på denne informasjonene? Blir det for mye å ta inn? Blir vi overveldet av all informasjonen?
Mange forskere har forsøkt å se nærmere på hvordan vi mennesker tar valg. En fellesnevner er at vi forsøker å resonnere oss frem til et valg vi står inne for. I denne beslutningsprosessen er det spesielt ett område i den fremre delen av hjernen, prefrontal cortex, som er i aktivitet. Dette området klarer imidlertid ikke å håndtere store mengder med informasjon. For å løse kapasitetsproblemet grupperer hjernen informasjonen i ulike kategorier, som for eksempel fordeler og ulemper. Oversiktlig på en måte, men litt for reduksjonistisk på en annen måte. I prosessen hvor informasjon grupperes vil det snike seg inn feil og mangler. Så et komplekst valg kun tatt av prefrontal cortex er et valg basert på feilkilder.
Hva skjer i hjernen når vi står overfor et kommunevalg? Studier har faktisk vist at vi har en tendens til å unngå å ta en beslutning når valget er sammensatt og komplekst - som det må sies å være i et kommunevalg. For fire år siden valgte hele 37% ikke å stemme. Kanskje ble de handlingslammet i valgsituasjonen? Dersom du synes det er vanskelig å resonnere deg fram til hva du skal stemme, så gå til magefølelsen. Når hjernen kommer til kort i resonneringsprosesser, kan den nemlig få hjelp av følelsene. Men kan vi virkelig stole på hva følelsene sier? Det korte svaret er ja.
Det litt lengre svaret er at det aller meste vi foretar oss styres av ubevisste prosesser. De fleste valg vi tar er ikke oppe til bevisst vurdering i det hele tatt. Det vi kaller magefølelse handler i stor grad om signaler fra de ubevisste beslutningsprosessene som pågår i vårt indre. Hjernen behandler opptil en million gang så mye informasjon ubevisst som det vi klarer å ta inn til bevisst vurdering. Forskning har vist at vi ved komplekse valg tar bedre beslutninger basert på magefølelsen enn basert på bevisste forsøk på å vurdere fordeler og ulemper. Det er altså mye som tyder på at det er helt i orden, ja faktisk til og med å foretrekke, å la magefølelsen bestemme kommunevalget. Hvis magefølelsen er noe uklar, er det lurt å gi underbevisstheten mer valgstoff å jobbe med: snakk med andre, les kronikker og se debattprogrammer. Antagelig vil magefølelsen da bli tydeligere. Men er du fortsatt usikker på valgdagen kan du hjelpe hjernen ved å fokuserer på en liten håndfull kjernesaker.
Godt valg!