Stress, uro og angst
I en hektisk hverdag kan mange kjenne på stress, indre uro og hjertebank. Dette kan skje flere ganger om dagen. Kanskje du stresser oftere på jobb? Eller kanskje du kjenner mest uro hjemme? Noen ganger må vi puste med magen for å komme igjennom et viktig møte eller en middag med familien. Slik indre uro, hjertebank og stress kalles angst. Dette er helt vanlig og er en del av det å være menneske. Å kjenne på en liten dose med angst lever de fleste godt med. Men når angsten tar overhånd, går det utover hvordan vi har det. Dersom angsten fører til at man ofte unngår å gjøre aktiviteter og oppsøke situasjoner, så kan det være snakk om en angstdiagnose. Om lag 6% av Norges befolkning har angst i så stor grad at det betegnes som en diagnose.
Hva er angst?
Angst har ulik intensitet. Noen ganger kan angsten komme i form av tunge pust og sukk, spenning i kroppen og trykk i brystet. Dette er angst i tverrstripet muskulatur, og dette er den mildeste formen for angst. Denne formen for angst kan de aller fleste kjenne seg igjen i. Andre ganger kan angsten ta en annen form, for eksempel kan man bli kvalm, uvel, sure oppstøt, nervøs blære eller oppblåst mage. Da kalles det angst i glatt muskulatur. Mens den formen for angst som er mest intens, fester seg i hodet. For eksempel kan man bli svimmel, miste fokus, konsentrasjon, få piping i ørene eller tunnelsyn. Enkelte kan også besvime.
Angstens funksjon
Hvorfor får jeg angst? Hvorfor kommer den så plutselig? Og hva er angsten sin oppgave? Angsten vil faktisk hjelpe deg. Den prøver å gi deg signaler om at du må stoppe opp, og at det er viktige følelser som har gått deg hus forbi. I stedet for å kjenne følelser i ulike situasjoner, reagerer kroppen med angst. Av ulike grunner kan følelser være skumle å kjenne på. Kanskje du har fått beskjed om å gå på rommet når du er sint. Kanskje du har hørt at “dét er ingenting å gråte over”, eller kanskje du har måttet være glad fordi noen voksne har vært mye lei seg. Gjennom slike erfaringer har man lært at enkelte følelser ikke skal gis oppmerksomhet, eller at det er skummelt å ha noen følelser. Og det er da angsten kommer inn for å prøve dempe følelsene. Kort fortalt er angst noe som demper følelsene våre. Så i stedet for å føle følelsene kommer angsten. Og mange ganger kommer den i veien for å forholde seg til egne følelser på sunne og konstruktive måter.
Hva kan jeg gjøre?
Så hva kan du gjøre når du kjenner angst eller stress på innsiden. Stopp opp når du har noen minutter. Tenk på situasjonen når angsten økte. Noen ganger er det ikke tvil om hvilken situasjon angsten ble sterkere. Mens andre ganger er situasjonen godt gjemt i hverdagens små og store hendelser og du må lete med lupe. Når du kommer på når angsten økte, så prøv å pause strategiene som du pleier å bruke for å dempe angsten. Flytt i stedet oppmerksomheten til kroppen. Vær nysgjerrig på hva som skjer inni deg. Hva merker du i magen? Hva merker du i brystet? Kjenner du noe beveger seg, eller at det strømmer? Er det noe inni deg som stikker? Kjenner du et sug? Kjenner du at du blir varm eller kald? Hvilke følelser er under alle disse reaksjonene? Er det noe du ble sint for under middagen? Er det noe du ble trist av? Kanskje det er en samtale som minner deg om en gang du var trist eller redd? Eller er det noen som gjorde deg spesielt glad? Eller kanskje det er flere av disse følelsene samtidig?
Når du tar en sjekk-inn, kan det hende du begynner å gråte, blir sint og/eller blir glad. Dersom du får tak i følelsene, vil angsten droppe. Du vil bli roligere i etterkant. Det kan også hende du ikke finner noen følelser de første gangene du prøver. Kanskje angsten ikke dropper i starten. Likevel hjelper du deg selv på flere måter ved å ta en sjekk-inn. Du forteller deg selv indirekte at angsten og følelsene ikke er farlige. På denne måten lærer hjernen at det ikke er skummelt. Du forteller også deg selv at dine reaksjoner og følelser er viktige. Etterhvert vil følelsene under angsten bli mer og mer tydelige for deg, og angsten vil i mindre grad styre deg.
Når er det på tide å oppsøke hjelp?
Noen ganger må angsten skru opp volumet på et ubehagelig høyt nivå for å bli hørt. Som regel vil den fortsette å dundre til den blir tatt på alvor. Dette er ubehagelig, og i mange situasjoner utålelig. Dersom du merker at angsten i større og større grad styrer hva du gjør, og at den kommer i veien for hva du vil gjøre, så bør du oppsøke en psykolog.
Forekomsten av depresjon
I løpet av livet vil 25% av kvinner og 15 % av menn i Norge bli deprimerte, en eller flere ganger. Depresjon er med dette en av de vanligste psykiske lidelsene, og sammen med ulike angsttilstander noe av det vi oftest behandler hos oss ved Rosenhoffpsykologene.
Forskjellen på depresjon og tristhet/sorg
I dagligtalen bruker vi ofte ord som deppa, tung, og trist og lei meg, litt om hverandre, men det er veldig stor forskjell mellom det å være deprimert og det å være trist eller sørge. Trist/sorg er en følelse, som kan variere fra litt vondt, til ekstremt smertefullt, men som alle følelser er tristhet og sorg hjelpsomt for deg, selv om om følelsen gjør vondt. Trist hjelper deg å bearbeide vonde ting som har skjedd deg, feks et brudd med partneren din, eller at en du er glad i har dødd. Tristhet/sorg gir oss også en viktig beskjed om å søke trøst hos mennesker vi er glade i. Og hvis vi lar følelsen få lov til å virke som den skal vil den hjelpe oss til å knytte oss nærmere menneskene rundt oss sånn at vi får den sosiale støtten vi trenger i en vanskelig tid. Selv når man er i dyp sorg vil tristheten komme og gå. Sorgen vil ofte avløses av glede over gode minner og følelse av kjærlighet til den som er død.
Depresjon oppleves imidlertid som ganske konstant, og de fleste beskriver at de kjenner seg følelsesmessige flate, eller numne. Man kan nesten si at det mest typiske for depresjon er at man ikke kjenner følelser. Noen beskriver imidlertid en sterk smerte, som de har vansker med å forstå hvor kommer fra. Ofte ser vi at smerten henger sammen med en opplevelse av ikke være bra nok, og ikke strekke til på ulike areaner i livet.
Hva er depresjon?
Depresjon er mer altså noe annet enn å føle seg trist eller nedfor i korte perioder. Det er en vedvarende tilstand som påvirker både kropp og sinn. Depresjon kan være helt lammende sånn at det faktisk er vanskelig å gjøre de dagligdagse aktivitetene som å stå opp, handle, og gå på jobb. De fleste som er deprimerte strever med å finne glede i ting som tidligere var meningsfulle og veldig mange isolerer seg fra venner og familie. Det er viktig å huske på at depresjon ikke er en ting, og ikke oppleves likt for alle. Noen kommer seg ikke opp av senga, mens andre klarer å stå i jobb, men mangler glede i livet. Depresjon kan variere fra mild til alvorlig. Dette er noen av de vanligste symptomene. (Du trenger ikke kjenne deg igjen i alle for å få en depresjons diagnose):
- Vedvarende tomhetsfølelse eller nedstemthet
- Tap av interesse for aktiviteter
- Endringer i appetitt eller søvnmønster
- Lav energi eller følelse av utmattelse
- Konsentrasjonsproblemer
- Følelser av verdiløshet eller dårlig samvittighet
- Tanker om døden eller selvmord
- Disse symptomene kan variere fra person til person og påvirker mennesker på ulike måter
Årsaker til depresjon
Depresjon kan skyldes en kombinasjon av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Noen vanlige årsaker inkluderer:
- Genetikk: En familiehistorie med depresjon kan øke risikoen for å utvikle tilstanden.
- Livshendelser: Stressende eller traumatiske opplevelser, som tap av en nær person, skilsmisse eller økonomiske problemer, kan utløse depresjon.
- Kroniske sykdommer: Fysiske helseproblemer som hjertesykdom, diabetes eller kronisk smerte kan være medvirkende faktorer.
- Livsstil: Mangel på fysisk aktivitet, dårlig kosthold og isolasjon kan også påvirke den mentale helsen.
Hvorfor er det viktig å søke hjelp når man tror at man er deprimert?
Forskning har vist at mildere grader av depresjon ofte går over av seg selv i løpet av seks måneder. Men depresjon kan også være en alvorlig tilstand som fører til at folk avslutter sitt eget liv dersom de ikke får hjelp. Uavhengig av hvor alvorlig deprimert du er er det som regel god hjelp å få. Dessverre venter mange for lenge før de oppsøker hjelp, og da tar det som regel lengre tid å komme ut av de depressive mønstrene. Mange utsetter å få hjelp fordi de ikke vil være en person som trenger psykolog, det er fortsatt en del stigam knyttet til å gå til psykolog. Andre er tenker kanskje at deres problemer ikke er store nok, og er redd for å bli møtt med med latterligjøring eller en beskjed om å ta seg seammen. Men her er forskning entydig: jo før du søker hjelp jo lettere er det å få tak livsgleden igjen.
Hvordan jobber vi med depresjon ved vår klinikk?
Alle vi som jobber ved Rsoenhoffpsykologene er opptatte av å møte klientene våre der de er, med nyskjerrlighet og uten fordømmelse. Selvom det ofte kan kjennes ut som depresjon bare ble kastet på deg, er det alltid en grunn til at du ble deprimert. Så vi vil ofte starte med å forsøke å finne ut hva det er som har utløst depressjonen.. Er det første gang du er deprimert, og det etter litt jobbing er ganske tydelig hva som utløste depresjonen, er det ofte nok å jobbe med symptomene og lære noen nye verktøy på hvordan du kan håndtere de depressive symptomene. Har du derimot hatt gjentatte depresive epsidoer vil det som regel være nødvendig med en litt lengre terpi der vi sammen forsøker å oppdage og bevistgjøre ubevisste mønstere og forstå bakgrunnen for hvorfor du handler som du gjør, og til slutt jobbe med de underliggende følelsene som depresjonen legger lokk på.
Hvordan kan du hjelpe deg selv eller andre?
Hvis du opplever symptomer på depresjon, er det viktig å huske at du ikke er alene, og at det finnes hjelp. Her er noen første steg:
- Snakk med noen: Har du milde symptomer på depresjon hjelper det ofte å dele tankene dine med en god venn eller familiemedlem. Er depresjonen mer alvorlig og går utvoer din daglig fungering er det imidlertid som regel nødvendig å oppsøke profesjonell hjelp.
- Vær tålmodig: Depresjon kan ofte kreve litt tid å komme ut av. Men det er viktig å huske på at små endringeer ofte fører til store endringer over tid.
- Oppretthold rutiner: Struktur i hverdagen kan bidra til en følelse av stabilitet og gi en mestringsfølelse over å klare å fungere selv om det er tøft akkurat nå.
- Unngå isolasjon: Selv om det kan være vanskelig, kan sosial kontakt være en viktig kilde til støtte.
For pårørende er det viktig å lytte uten å dømme og å oppmuntre den som sliter til å søke hjelp. Er de depressive symptomene relativt alvorlig er det også viktig å sette grenser for hva u kan bidra med og heller oppfordre personen til å oppsøke profesjonelle hjelp. Å være pårørende til en deprimert person kan svært krevende, og det kan i mange tilfelle være hjelpsomt å selv ta noen timer hos psykolog for å få hjelp til å sette grenser sånn at depresjonen ikke skader relasjonen til den som er deprimert.
Vi er her for deg, og ønsker å hjelpe deg til å jobbe deg ut av depresjonen
Hvis du eller noen du kjenner sliter med depresjon, er vi er for å hjelpe deg. Vi vet at det kan være et stort steg å søke hjelp, men vi er her for å støtte deg på veien mot å få mer tak i følelser, livsglede og vitalitet. Sammen kan vi finne løsninger som fungerer for deg. Husk: Depresjon definerer ikke hvem du er. Med riktig hjelp og støtte er det mulig å gjenfinne håp, glede og balanse i livet.
